Knyt skoene og spaser inn i hjertet av Venezia.
En av de mange kanalene. Foto: Harald L. Vaagan
Det er skumringstid og vi sitter i baugen på en av de mange båtene som går opp og ned Kanal Grande. Vi nærmer oss stoppestedet og sklir under den majestetiske Rialto broen som er nydelig opplyst.
Vi inntar hotellet like ved og blir sittende å se på det facinerende livet på Kanal Grande.
Rialtobroen. Foto: Harald L. Vaagan
Det er lett å bli forelsket i Venezia. Rundt hvert et gatehjørnet er det noe spennende. Det er nesten litt mystisk, men samtidig veldig romantisk å spasere i de trange gatene. Som igjen leder deg videre langs de mange kanalene ( 177 totalt ) og til slutt fører deg til små og store Piazzaer.
Et kart over området er nødvendig, ikke minst fordi det er veldig mange severdigheter her, men også fordi det er fort gjort å gå seg bort. Men gjerne gå deg gjerne litt bort for det er som regel da man finner de små
detaljene som man husker så godt når man mimrer tilbake.
Foto: Harald L. Vaagan
Det kan være den lille broen som igjen seg var inngangspartiet til den koselige lille restauranten. Eller den lille ostebutikken du gikk deg på og fikk vann i munnen bare av å titte inn på godsakene.
Venezia er og vil alltid være en turistmagnet. Etter en prat med turistkontoret fant vi ut at det bor rundt
60 000 mennesker i lagunen, men det tallet kan man lett multiplisere med 3 og oppover
avhengig av årstiden. De som bor her fast er enten godt voksne eller folk med feriebolig her.
Den samme helgen vi var der feiret de den årlige Festa della Madonna della Salute festivalen ( 21 november )
hvilket betydde at det krydde av folk med tilknytning til regionen. Stoppestedet for katolikkene som kommer til Venezia denne dag er kirken Santa Maria Della Salute.
Foto: Harald L. Vaagan
Festivalen feirer at man er friske etter pesten som rammet republikken fra 1629 til 1631 da tyske og franske tropper bar pesten til Mantua i 1629.
For å beskytte seg mot pesten besluttet Venetianerne å bygge en basilika viet til Jomfru Maria, som av ulike grunner ble antatt å være beskytter av republikken. Prosjektet ble gitt til arkitekten Baldassarre Longhena. Venezia ønsket en ny majestetisk kirke for å feire Jomfru Maria og Serenissima og kirken sto ferdig i 1681.
Hvert år så bygges en midlertidig bru som krysser Canal Grande og forbinder San Moisè og Santa Maria del Giglio. Tusenvis av mennesker krysser denne broen og går til høyalteret for takke og be for deres helse til Jomfru Maria.
Bebyggelsen har vært synkende store deler av dens eksistens. Husene er bygd på påler som står på
leirgrunn og utgjør sammen med økende havnivå årsaken til at husene sakte men sikkert synker.
Hotellrommet vårt var et lite bevis på hvordan erosjonen påvirker bygningene. Fra vindusveggen og til klesskapet i andre delen av rommet var det et fall på minst 30 cm.